Digitalt tilsyn er bevist. Barrieren var kostnaden.

Argumentet for sansebasert nattilsyn i omsorg er ikke en hypotese. Digitalt tilsyn er allerede velferdsteknologiløsningen med de største dokumenterte gevinstene for norske kommuner — anslått til 1,1 milliarder kroner i året, i gjennomsnitt rundt 3,4 årsverk per kommune (KS / Oslo Economics, 2024).

Så hvis gevinsten er bevist, hvorfor er den ikke overalt?

Barrieren har vært maskinvare

Kamera- og radarbasert tilsyn trenger en dedikert enhet i hvert rom og en montør for å sette den opp — typisk 20 000–40 000 kr per beboerrom (Elektro 24-7, om digitalisering av norske sykehjem). Det regnestykket går opp i noen få rom med høy risiko. Det faller fra hverandre på tvers av et helt sykehjem, og det kom aldri til å skje i hjemmetjenesten, der en sensor i hvert rom aldri var realistisk.

Endre regnestykket

Stillsense ettermonteres på Wi-Fi-et et hjem allerede har, med en liten, rimelig sensor og minutter med oppsett. Maskinvarekostnaden faller med en størrelsesorden, og dekning for hele hjemmet blir realistisk — også i hjemmetjenesten.

Det er poenget: ikke å finne opp en ny gevinst, men å bringe en bevist en innen rekkevidde i den skalaen tjenestene faktisk trenger.

Start med en pilot

For omsorgstjenester er det reelle inngangspunktet ikke en prisliste — det er en pilot. Begynn med én avdeling eller en håndfull brukere i hjemmetjenesten, bevis verdien i dine egne omgivelser, og skaler så. Mange kommuner kjører den første piloten i stor grad på nasjonal finansiering gjennom Helseteknologiordningen.

Tallene på 1,1 mrd. kr og 3,4 årsverk beskriver digitalt tilsyn på sektornivå (KS / Oslo Economics), ikke et Stillsense-målt resultat.